Høstferien har vært intet mindre enn topp. Et flott landsstyremøte (rom 309 på Jacob's Apartment er ikke et rom, snarere en leilighet), koselig visitas hos min eldste søster i Bergen bekranset med medelever fra Viken og en fantastisk oppsetning av Les Misérables, og så tre dager her hjemme i Ålesund.
Jeg gruet meg litt for disse tre dagene (som vil være fire, når morgendagen er omme). På papiret var de tomme og fargeløse sett i forhold til den tiden jeg skulle være i Bergen. Jeg hadde ingen planer i det hele tatt, og hadde heller ikke tatt kontakt med noen av vennene mine på forhånd. Men på en nærmest fullkommen måte føler jeg at jeg har fått gjort akkurat det jeg burde gjøre, treft de vennene jeg trengte å treffe og sett de stedene jeg trengte å se. Og det hele har vært spontant og tilfeldig.
Torsdagen var jeg hjemme, innenfor mine egne vegger. Jeg leste lokalavis, hadde lange stunder med katten, hørte på lokalradio, ryddet i min egen post, gikk i fjøra og tilbrakte større og mindre stunder sammen med familie. Fredag brukt jeg også for det meste hjemme, til kvelden kom og jeg tok meg en tur på ungdomskveld. Det var vel skjebnebestemt uansett.
Lørdag var vel kanskje den som passet meg best. Konsert med Coffebreakers ute i byen, etterfulgt av en spontan byvandring og en kreativ fottur fra Fjellstua via Rundskue til Fagerlia. Kronet med flere tilfeldige treff med kjente og nære. Og vært eneste møte fylte meg med en så varm glede. Jeg har sjelden vært så fornøyd med en dag etter å ha tatt buss fra Fagerlia til Østrem sent på kveld. Når jeg legger meg i kveld så er det med stor takknemlighet over de årene som jeg allerede har hatt i Ålesund og de menneskene som jeg har blitt kjent med. Det er kjekt å kunne komme tilbake hit.
Innlegg
