torsdag 22. april 2010

Kjære E-bolig, og alt du har rommet.


E-bolig
- en tekst til Viken-årboka 09/10


Hva en bolig som dette mangler er et spørsmål jeg kan stille meg i det uendelige,
uten å fatte en konklusjon som gir mening i de menneskelige begrepers verden.
- Andre Kåsen

Ja, vi har en sandkasse utenfor vinduet til Åshild. Ja, vi er glade for at folk måper over dette når våren kommer og snøen slår retrett. «Hvorfor har vi ikke sett dette før,» sier folk og fe (uten å nevne navn), og proklamerer hvor mye gøy en kunne hatt. Dette er sant. Men vårt lille kattetoalett er langt i fra den eneste hemmeligheten som har skjult seg innenfor E-boligs fire vegger dette året. Ja, ja, sandkassa er utenfor veggene. Whatever!

E-bolig. Bolig E som et alternativ, et magisk sted hvor drømmer blir til og abstrakte begreper som «lugn» og «loosy-goosy» får form og tar substans. Et sted med bad uten vann og dype kjellerrom hvor noen av oss aldri har gått. Et sted med svikefulle stolben, en lys, fargerik drage, og hele tre artige badeender. Beware!

Stig opp trappen vår. Ring på med klokka. Hils på Ludvig som alltid trofast vokter veggen.
Kjemp deg gjennom skohaugen. Dette er et såkalt rømningshinder, et viktig bidrag til at vår rømningsvei alltid er mer interessant enn fluktrutene på andre internat. Det skal være både krevende og morsomt å bo i E-bolig. Her har du beviset.
Titt inn på rommet til Frans når du går forbi. Det er stort, men senga er større. Han er nabo
med peisen. Vinteren har vekslet mellom for varmt og for kaldt. I andre enden av huset bor resten av oss. På hvert sitt little rom her bor Åshild, Siv, Erlend og Johannes. Det vil si, Erlend og Johannes deler rom og det er mindre enn Siv sitt rom. Undertegnede er objektiv i sin uttale. Erlend og Johannes sitt rom oppleves også mindre fordi det ofte er fylt med rot.
Er det mulig med slik urettferdighet?

Stua er et sted hvor liv leves. Vi er tidvis ryddige mennesker. Dette resulterer i variasjon og mangfoldighet. Pass deg for flyvende tepper og lekegrindporten bak pianoet. Rundt hjørnet er det mye aktivitet og svette, der spiller noen av oss fotball.

På kjøkkenet er det trygt. Her er hengeplassen til Kristoffer Bjerke og Jostein Hasselgård.
Konstant. Mellom dei gliser tennene til Tim. Øynene ser vi ikke, men smilet levner ingen tvil. Det er glede i dette røntgenbildet. Smilet reflekterer vel den matgleden som så ofte utfolder seg her i dette rommet. Herlighet. Her bor også Lady Gaga og Åge. De må være verdens mest tålmodige sjeler. De er sammen stort sett hele tiden og de svømmer nesten aldri under brua. Dykkeren er utrolig nok navnløs.

I kjøleskapet har vi sannsynligvis salami. Det er nok en død salami som går igjen. For ikke kan vi finne den og ikke kan vi bli kvitt den. Det er en fantomsalami. Ved siden av kjøleskapet sto det en gang en liten kirke. Den var bygget av pepperkakebiter og var opprinnelig en ekspedisjon til en fjern planet utenfor vår egentlig fatteevne. Det ble en kort ekspedisjon til våre magesekker (hovedsakelig magesekken på A-bolig) istedet.

Vi har en rød ball et sted. I tidenes morgen, en sensommerdag i august altså, fløy den mellom noen kaktuser. Et vakkert lite syn tenkte vi. Nå er det vi fem som flyr. Vi flyr rundt omkring. Ikke mellom kaktuser, men mellom blomstrer som har grodd fram over Viken i hele år. Det er det virkelig vakre synet. Det lukter godt og fyller våre øyne med farger og våre sinn med glede og fryd. Snart flyr vi ut av E-bolig. Rydder opp i rømningshinderet og låser døra etter oss. Takk for nå.