Vente, vente

Julekalenderen altså. Det er noe med denne julekalenderen.

På Vikheim 1 (et av internata på Viken folkehøgskole) hører vi på Julemysteriet av Jostein Gaarder. Det gir skikkelig julestemning med tente stearinlys og fraser som "Til Betlehem, til Betlehem" og "Det var da.... (lang pause)... så lite. Det var ihvertfall uendelig mye mer enn ingenting". Alt dette sagt i ulik grad av grøtete stemme.

Julemysteriet handler om en pilgrimsreise. En pilgrimsreise tenker vi er til et hellig sted. Men i Julemysteriet av Jostein Gaarder er det ikke bare til et hellig sted, men også til en hellig tid og en hellig hendelse. Sånn er det vel med pilgrimsreiser ellers også, den tiden vi benytter til slikt blir vel hellig.
Men Elisabeth opplever også en indre åndelig reise når hun reiser mot det Hellige Land sammen med engelen Efiriel, gjeteren Josva, den vise kongen, og de fire lammene (det er så stort følget er blitt nå). Hun lærer mye om seg selv, om verden, om Gud og om den himmelske visdom (som den vise kongen snakker om). Men enda mer gjelder den indre åndelige reisen Joakim, som leser om Elisabeth gjennom små lapper som faller ut av lukene i julekalenderen.

Jeg tenker at julekalenderen er en reise. Julekalenderen er en 24 dagers lang reise til en hellig dag, en hellig hendelse og et hellig sted. Hver luke bringer oss nærmere.
Da vi var små handlet alt om juleaften. Jeg var ihvertfall veldig fokusert på dagen med julegaver og stormåltid. Men pilgrimsreiser handler ikke bare om den endelige dagen, om målet. I en pilgrimsreise er selve reisen målet. Sånn er det med en julekalender også. Det må aldri bli sånn at 24. desember har større verdi enn 7. desember. Selv om sjokoladen kanskje kan bli større i selve luken.

Jeg vil oppfordre til å nyte og leve ut adventstiden, og bruke den til å forstå mer av det fantastiske som får oss til å feire jul. I kirka varmer vi på søndagene med å lese mye fra profetene som forkynner om en stor frelser som skal komme. Dette må da vi også gjøre. Advent handler om å vente, men vi kan ikke vente passivt på en enkelt dag. Vi må vente aktivt. Vi må forberede oss. Forberede oss alene og med de vi er glade i.

Vi må reise gjennom adventen som pilgrimer og leve ut hver dag. Reisen handler langtifra om den siste dagen, det handler om hver dag.

Han en flott 8. desember. Jeg fryder meg over denne dagen :)

Folkefrelsar, til oss kom,

fødd av møy i armodsdom!

Heile verdi undrast på

kvi du soleîs koma må.