torsdag 20. mai 2010

Over og ut? Takk og farvel?

Nå reiser jeg min vei. På ordentlig vis. Jeg kommer nok tilbake til Gjøvik og Viken folkehøgskole på besøk. Det er jeg overbevist om.

Men jeg kommer aldri tilbake igjen til disse to årene. De to mest annerledes og innholdsrike år jeg har hatt så langt i livet. De to ligner nesten ikke på hverandre overhodet. Men hver på sitt vis så er jeg blitt ekstremt formet.

Nå når jeg låser de siste dører, tar en tur opp på mitt gamle rom på Skogheim B for i fjor, ser på trærne langs med hovedbygget hvor jeg for to år siden for første gang hilste på mine medvandrere på dette sted, går gjennom Sosialen og sier farvel til lyden av Mjøsa... ja du skjønner, jeg er melankolsk og nostalgisk og alt det der.

Men det brenner i brystet mitt når jeg tenker på livet mitt her. Og jeg håper det alltid vil gjøre det. Men hva om alle år, alle liv og alle møter blir slik gjennom. Da vil jeg jo etterhvert brenne opp. Men det er kanskje likevel meningen på sikt?

søndag 16. mai 2010

X-Men


Jeg tilbringer faktisk 16. mai alene og ser første til tredje sesong av X-Men: The Animated Serie fra 90-tallet. Og det er bare fint.
Jeg har kommet til episoden Time Fugitives fra andre sesong. Det blir kaos oppe i hodet når karakterer hopper gjennom tid og endrer historiens gang. Det svir det når du hopper tilbake til fremtiden (din egentlige nåtid) og ser at du har gjort vondt verre.

Hva sier dette om meg som menneske?


Jeg er ordentlig glad i denne sofaen som var har her på kjøkkenet på E-bolig. Den er liten, kort og slitt. Men så myk og god. Jeg kommer til å savne den. Kommer til å savne hele E-bolig. Ikke så mye, men litt. Kanskje stadig mindre?
For øvrig, IGN har rangert denne serien som den 13. beste animerte tv-serien noensinne. Så jeg setter meg ikke ned og ser på tøv akkurat.

torsdag 22. april 2010

Kjære E-bolig, og alt du har rommet.


E-bolig
- en tekst til Viken-årboka 09/10


Hva en bolig som dette mangler er et spørsmål jeg kan stille meg i det uendelige,
uten å fatte en konklusjon som gir mening i de menneskelige begrepers verden.
- Andre Kåsen

Ja, vi har en sandkasse utenfor vinduet til Åshild. Ja, vi er glade for at folk måper over dette når våren kommer og snøen slår retrett. «Hvorfor har vi ikke sett dette før,» sier folk og fe (uten å nevne navn), og proklamerer hvor mye gøy en kunne hatt. Dette er sant. Men vårt lille kattetoalett er langt i fra den eneste hemmeligheten som har skjult seg innenfor E-boligs fire vegger dette året. Ja, ja, sandkassa er utenfor veggene. Whatever!

E-bolig. Bolig E som et alternativ, et magisk sted hvor drømmer blir til og abstrakte begreper som «lugn» og «loosy-goosy» får form og tar substans. Et sted med bad uten vann og dype kjellerrom hvor noen av oss aldri har gått. Et sted med svikefulle stolben, en lys, fargerik drage, og hele tre artige badeender. Beware!

Stig opp trappen vår. Ring på med klokka. Hils på Ludvig som alltid trofast vokter veggen.
Kjemp deg gjennom skohaugen. Dette er et såkalt rømningshinder, et viktig bidrag til at vår rømningsvei alltid er mer interessant enn fluktrutene på andre internat. Det skal være både krevende og morsomt å bo i E-bolig. Her har du beviset.
Titt inn på rommet til Frans når du går forbi. Det er stort, men senga er større. Han er nabo
med peisen. Vinteren har vekslet mellom for varmt og for kaldt. I andre enden av huset bor resten av oss. På hvert sitt little rom her bor Åshild, Siv, Erlend og Johannes. Det vil si, Erlend og Johannes deler rom og det er mindre enn Siv sitt rom. Undertegnede er objektiv i sin uttale. Erlend og Johannes sitt rom oppleves også mindre fordi det ofte er fylt med rot.
Er det mulig med slik urettferdighet?

Stua er et sted hvor liv leves. Vi er tidvis ryddige mennesker. Dette resulterer i variasjon og mangfoldighet. Pass deg for flyvende tepper og lekegrindporten bak pianoet. Rundt hjørnet er det mye aktivitet og svette, der spiller noen av oss fotball.

På kjøkkenet er det trygt. Her er hengeplassen til Kristoffer Bjerke og Jostein Hasselgård.
Konstant. Mellom dei gliser tennene til Tim. Øynene ser vi ikke, men smilet levner ingen tvil. Det er glede i dette røntgenbildet. Smilet reflekterer vel den matgleden som så ofte utfolder seg her i dette rommet. Herlighet. Her bor også Lady Gaga og Åge. De må være verdens mest tålmodige sjeler. De er sammen stort sett hele tiden og de svømmer nesten aldri under brua. Dykkeren er utrolig nok navnløs.

I kjøleskapet har vi sannsynligvis salami. Det er nok en død salami som går igjen. For ikke kan vi finne den og ikke kan vi bli kvitt den. Det er en fantomsalami. Ved siden av kjøleskapet sto det en gang en liten kirke. Den var bygget av pepperkakebiter og var opprinnelig en ekspedisjon til en fjern planet utenfor vår egentlig fatteevne. Det ble en kort ekspedisjon til våre magesekker (hovedsakelig magesekken på A-bolig) istedet.

Vi har en rød ball et sted. I tidenes morgen, en sensommerdag i august altså, fløy den mellom noen kaktuser. Et vakkert lite syn tenkte vi. Nå er det vi fem som flyr. Vi flyr rundt omkring. Ikke mellom kaktuser, men mellom blomstrer som har grodd fram over Viken i hele år. Det er det virkelig vakre synet. Det lukter godt og fyller våre øyne med farger og våre sinn med glede og fryd. Snart flyr vi ut av E-bolig. Rydder opp i rømningshinderet og låser døra etter oss. Takk for nå.

torsdag 4. februar 2010

Mine likemenn

Personer og karakterer jeg har hørt jeg ligner på de siste fire årene:

Den opplagte (ikke fordi jeg synes jeg ligner, men fordi så mange andre tullinger gjør det):

Jeg kan i samme slengen fortelle at jeg har nylig fullført siste bok og er blitt overveldet. All min mistro til serien og universet fra tidligere er blitt rensket bort. En herlig avslutning på en bokserie jeg startet med for vel over ti år siden. Takk til Rowling!


Det er vel egentlig så mye mas rundt denne fyren at jeg føler jeg må skrive ned mer om emnet i fremtiden.



Den jeg ikke vet hvordan jeg skal tolke:


Begynner å bli en stund siden dette, men min søster Oddbjørg påpekte likhetstrekk med Eric Forman fra That '70s Show. Både personlighet og utseende teller med, men jeg tror det for det meste handlet om holdning og fakter. Men det går bra, Eric Forman har Star Wars-figurer. Det er kult nok.


Den nylige:

En god avslutning på en minneverdig dag var denne ytringen. Jeg lurer på om flokken mente før eller etter Pinocchio ble en levende gutt.

Jeg har lyst til å lese den opprinnelig boka av Carlo Collodi fra 1883. Disney-filmen er en av de nydeligste tegnefilmer jeg har sett.













Den kanskje litt nedslående:


Begynner å bli en stund siden en person dro dette fram, men jeg har få problemer med å fortelle en hysterisk og selvironisk fortelling om det hele til villige lyttere. Jeg forteller ikke til familie og altfor nære venner. Føler det skader trygge bånd.

Vent, hvorfor er Kermit mer nedslående enn Pinocchio? Jeg kan da i det minste se at jeg ligner på Kermit.



Andre påstander: Jim Carrey (sitat Sindre Øvstegård), Zazu (sitat Jon Magne Weum) og Chandler Bing (sitat Frans Sønsterud).