*argh!* (eller annen vond lyd som beskriver min egen følelse av forbitring og skam).
8. desember var sist gang jeg postet på bloggen. To måneder uten noe aktivitet svir veldig. Jeg tror jeg har vist meg som en mester innen prokrastinering. But no more!
I kveld takker jeg nei til alle andre aktiviteter av ulik interessegrad for å prioritere nedtrykking av en ny post på "Trestubbe ved Mjøsa". Romantisk film med Drew Barrymore, slutten på Die Hard, konsert med Shania Twain (YEY!) og egenstudie av russisk språk. Det er overraskende hvor som kan friste denne kvelden, men med en viljestyrke som imponerer meg klarer jeg å skyve alt vekk.
Spøk og lignende til side, jeg har et blogginnlegg jeg skal skrive her så jeg må sette i gang.
Jeg kommer ikke til å forsøke å oppsummere tiden fra 8. desember i kveld. Det er tarvelig i det hele tatt å vurdere å tenke tanken. Istedet vil det komme en brokete serie av forskjellig inntrykk, tanker og opplevelser.
Først og fremst vil jeg sende en hyggelig melding til Sigrid. Beklager jeg stakk fra Fjesboka, men jeg anbefaler andre å ta seg den samme turen. Veldig fornøyd med hele avskjeden. Kan ikke ønske deg god jul, men jeg kan ønske deg et godt år 2009. Håper vi sees på Mjuklia i sommer. Det blir digg!
Fremtidsplanene har begynt å legge seg nå også. Jeg er usikker på hvor jeg kommer til å havne, men jeg tror jeg skal bli meget fornøyd uavhengig av hvor jeg havner. Meningsfylt kommer det til å bli uansett, og det er det viktigste for meg. Jeg håper mest på å ta meg et år til på Viken som miljøarbeider, men her er det mange som søker til de stillingene så det er hard konkurranse. Alternativer ligger i Aserbadsjan, Japan og Kirgisistan hvor jeg enten reiser til et Gå Ut-senter eller reiser som utvekslingsstudent ved Hald Internasjonale Senter.
Et siste alternativ går på å studere teologi, latin eller språk.
Jeg innser jeg må ringe hjem og fortelle om fremtidsutsiktene, tror jeg bør forklare for mamma hva jeg tenker rundt neste år istedet for at hun leser det på nettet. Det er litt upersonlig og kaldt.
Vinterferien byr på en spennende og ganske spontan twist. Da får jeg gleden av å reise med min fantastiske venn Aarvik (
dere lurer nok på hvilket kjønn ja, hehe ;) ) gjennom det ukjente og uutforskede
Southern Land. Fremtiden er usikker, men vi satser på velvillighet og gjestfrihet hos fremmede samtidig med at vi tror Gud, Vår Far, har en finger med i spillet. Hurra! (Tror jeg må fortelle om dette til mamma også)
skal jeg sette meg inn i stjernehimmelen på en annerledes måte enn tidligere. Himmelen har alltid vært flott. Nedenfra og opp, oppned, eller fra høyre til venstre med store skydotter, regnbuer og en dinglende månesigd. Det har alltiv vært så mye å nyte, men nå vil jeg også forstå mer. Så neste gang jeg treffer deg skal jeg fortelle deg hvor Saturn er, med mindre det er overskyet. Så det.
Jeg kommer til å si opp abonnementet på Norsk Bibliotekforum. Det var lite givende. En skulle tro et slikt magasin ville inspirere til mer intensiv lesing, men snarere tvert imot. (Det kommer nå fra min høyre side at jeg bør være forsiktig med å skrive slikt på netter, så jeg vil da legge til at jeg tror Norsk Bibliotekforening gjør en meget god jobb, men jeg var nok bare ikke innenfor den egentlige interessegruppen). Så det.
Jølle er en flott kar. Det må bli sagt opptil flere ganger.
Nå tar jeg en liten pause i bloggskrivinga for å høre på Brødrene Løvehjerte lest av Svein Tindberg.
Til ettertanke:
magnus er tøff og johannes og magnus skal være miljøarbeidere sqammen neste år!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Innlegg
