Jeg hopper over alt av mitt eget pjatt og poster et dikt jeg fant på bloggen til en Eivind Salen:
Skoene på
Jaja
Det er meg
Jeg har skoene på
Det venter meg
en aldri så liten
vandring nå
Jeg skal kort sagt
ut og gå.
Skoene på.
Så åpner jeg døren.
Stiger ut.
Det ene skritt
Det andre
Det er det som kalles
å vandre
Det er det som er jeg
Det er det jeg gjør nå
Det er nesten konsekvensen
av å ha skoene på
Få dem av
Få dem av
tenker jeg
men nei.
Skoene på
der har du meg.
Nå går jeg ut en tur. Det er høst ute.